VENNSKAP
Vennskap er ikke noe man får, det er noe man fortjener når man har vist seg å være en god venn med vedkommende det gjelder. Jeg har endel gode venner, noen har jeg ofte kontakt med , noen mer skjeldent og noen en eller to ganger i året. Og til slutt så har jeg venner jeg ikke har sett på 10 til 30 år. Men venner er man likevel. det oppdaget jeg på Nettby og Faceboka. Man kommer inn og ber om lov til å oppta vennskapet igjen og man ber om å få ha kontakt med meg. I går, da jeg var på puben "Sea House" i Brønnøysund kom det en til bordet mitt og spurte om jeg kjente ham igjen? Jeg var ikke sikker, det var noe kjent med ham. Han presenterte seg som Jørn, og da slo det meg hvem han var. Vi var omgikkes ofte, ja sgs hver dag da han var mellom 15 og 18 år. Nå var han blitt 42-43 år. Herregud, som tia hadde gått og så artig det var å møte ham igjen. Jeg hadde faktisk aldri tenkt på ham, men nå strømmet minnene på. Dette var sånn ca. i årene 1981-83.Jeg hadde en liten bil da, en Auto-Bianchi, som vi fartet rundt med. Og jeg hadde også en Ford Escort som vi spant på kaia med og herjet rundt med. Sjekka damer (prøvde ihvertfall), sto på parkeringa på Shrøders plass og viste oss fram og var litt her og der. Men det aller beste minnet jeg har fra Jørn er "kjempe-drøpperten". Han traff ei flott jente fra Lofoten da han hadde moped, og de kjørte seg en tur og ble borte i ca. 1 time. Da de kom tilbake var han opprømt over å ha fått seg "kvinnfolk" for første gang. Noe annet hadde han også fått, men det fikk han merke etter ei uke. Hun hadde nemlig kjønnssykdommen GONORE !!!. Og det hadde han fått. Og etter ei uke var kjærligheten til jenta i dass og han måtte ha pencilin. Han fikk nemlig en "kjempedryppert". Og det var noe vi lo av da og noe vi ler av i dag, også han. Han er min venn "for ever", uansett om han var meget bedugget i går da jeg møtte ham. Jeg liker den fyren og det tror jeg samboeren min også gjør, for ho fikk en klem av ham da vi skiltes.En annen "venn" jeg har lærer aldri. Og der er Hermy-gutten. Han sitter ennå på Havnesenterkafeen og legger ut om meg og min samboer, det ar jeg hørt asv andre, enda han har skrevet under på et rettslig bindende dokument om at det skal han ikke skal trakkasere meg og min samboer. Jeg måtte også love at jeg aldri skal slå ham igjen, og det skal jeg holde. Men om noen vil vitne for meg til politiet, om hva han sier, så skal "hainn få på førån sina" så han ikke glemmer det så lett. Jeg og Hermy var gode venner før, men nå hater han meg. Men det kan jeg leve med. Han skrøt jo også av at jeg er nektet på Havnesenterkafeen, men det stemmer visst ikke har jeg hørt. Så i mårra. om vi drar til byen, skal vi på senteret og spise litt mat og drikke kaffe. Så får Hermy bare sitte og koke i rullestolen sin sammen med sine "gode" venner, jeg skal ikke forstyrre idyllen hans. det er mulig idyllen blir brutt om jeg dukker opp, men"da skit e i" !!!
Vennskap er ikke noe man får, det er noe man fortjener når man har vist seg å være en god venn med vedkommende det gjelder. Jeg har endel gode venner, noen har jeg ofte kontakt med , noen mer skjeldent og noen en eller to ganger i året. Og til slutt så har jeg venner jeg ikke har sett på 10 til 30 år. Men venner er man likevel. det oppdaget jeg på Nettby og Faceboka. Man kommer inn og ber om lov til å oppta vennskapet igjen og man ber om å få ha kontakt med meg. I går, da jeg var på puben "Sea House" i Brønnøysund kom det en til bordet mitt og spurte om jeg kjente ham igjen? Jeg var ikke sikker, det var noe kjent med ham. Han presenterte seg som Jørn, og da slo det meg hvem han var. Vi var omgikkes ofte, ja sgs hver dag da han var mellom 15 og 18 år. Nå var han blitt 42-43 år. Herregud, som tia hadde gått og så artig det var å møte ham igjen. Jeg hadde faktisk aldri tenkt på ham, men nå strømmet minnene på. Dette var sånn ca. i årene 1981-83.Jeg hadde en liten bil da, en Auto-Bianchi, som vi fartet rundt med. Og jeg hadde også en Ford Escort som vi spant på kaia med og herjet rundt med. Sjekka damer (prøvde ihvertfall), sto på parkeringa på Shrøders plass og viste oss fram og var litt her og der. Men det aller beste minnet jeg har fra Jørn er "kjempe-drøpperten". Han traff ei flott jente fra Lofoten da han hadde moped, og de kjørte seg en tur og ble borte i ca. 1 time. Da de kom tilbake var han opprømt over å ha fått seg "kvinnfolk" for første gang. Noe annet hadde han også fått, men det fikk han merke etter ei uke. Hun hadde nemlig kjønnssykdommen GONORE !!!. Og det hadde han fått. Og etter ei uke var kjærligheten til jenta i dass og han måtte ha pencilin. Han fikk nemlig en "kjempedryppert". Og det var noe vi lo av da og noe vi ler av i dag, også han. Han er min venn "for ever", uansett om han var meget bedugget i går da jeg møtte ham. Jeg liker den fyren og det tror jeg samboeren min også gjør, for ho fikk en klem av ham da vi skiltes.En annen "venn" jeg har lærer aldri. Og der er Hermy-gutten. Han sitter ennå på Havnesenterkafeen og legger ut om meg og min samboer, det ar jeg hørt asv andre, enda han har skrevet under på et rettslig bindende dokument om at det skal han ikke skal trakkasere meg og min samboer. Jeg måtte også love at jeg aldri skal slå ham igjen, og det skal jeg holde. Men om noen vil vitne for meg til politiet, om hva han sier, så skal "hainn få på førån sina" så han ikke glemmer det så lett. Jeg og Hermy var gode venner før, men nå hater han meg. Men det kan jeg leve med. Han skrøt jo også av at jeg er nektet på Havnesenterkafeen, men det stemmer visst ikke har jeg hørt. Så i mårra. om vi drar til byen, skal vi på senteret og spise litt mat og drikke kaffe. Så får Hermy bare sitte og koke i rullestolen sin sammen med sine "gode" venner, jeg skal ikke forstyrre idyllen hans. det er mulig idyllen blir brutt om jeg dukker opp, men"da skit e i" !!!
I dag sitt ein av mine beste venner i stolen på sia av meg her, min store svart og kvite mons, han "Prinz". Og han er ein trufast venn som setter pris på litt stryking og kløing rundt halsen, så spanderer han masse "mulling" og stryking mot fingran mine. Det er slik en venn skal være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar